Med tro på hele mennesket

I 100 år har steinerskolen i Norge hatt barn og unges utvikling som utgangspunkt for undervisningen. Mye har forandret seg siden den første steinerskolen åpnet i Oslo i 1926. Samfunnet og hverdagen ser annerledes ut, og teknologien har endret måten vi lever og lærer på. Samtidig er mye ved det å være menneske akkurat som før.
Barn trenger tid til å utvikle seg. De trenger lek, bevegelse, gode relasjoner og opplevelsen av å mestre. De trenger at skolen legger til rette for både faglig, sosial og personlig utvikling
Derfor har steinerskolen gjennom 100 år vært opptatt av mer enn hva elevene skal lære. Vi er også opptatt av hvordan barn og unge lærer, og hvordan skolen kan gi rom for ulike sider av mennesket. Kunnskap kan forstås med tanken, men også erfares gjennom følelser og handling. Når elevene får arbeide både teoretisk, praktisk og kunstnerisk, får de flere innganger til fagstoffet og mulighet til å bruke det de lærer på ulike måter.
I de første skoleårene får leken, bevegelsen og det å utforske verden sammen med andre stor plass. Etter hvert blir det viktigere å forstå mer, stille spørsmål og utvikle egne tanker. I ungdomsårene får elevene gradvis større selvstendighet, og de eldste forbereder seg på studier, arbeid og voksenlivet. Gjennom hele skoleløpet ønsker vi å gi elevene erfaringer som bygger trygghet, selvstendighet og lyst til å lære.
Verden vil fortsette å forandre seg. Vi vet ikke hvilke utfordringer dagens barn og unge vil møte i fremtiden, eller hvilken kunnskap de vil få bruk for. Men evnen til å tenke selvstendig, samarbeide med andre, ta ansvar og vise omtanke vil fortsatt være viktig.
Dette har vært en del av steinerskolens oppgave gjennom 100 år: Å gi barn og unge et godt faglig grunnlag, samtidig som de får utvikle seg som mennesker og bli forberedt på livet videre.

Det som ikke kan måles er også viktig:
Selvfølelse. Mestringsfølelse. Lysten til å lære.
Det snakkes mye om hva som skal læres i skolen. Men lite om hvordan vi lærer. Kunnskap kan forstås med tanken, men den kan også erfares gjennom følelser og handling.
Når teori kombineres med praktiske og kreative øvelser, blir kunnskapen mer levende, meningsfull og anvendbar. Mestringsfølelsen kommer når vi virkelig forstår hvordan ting henger sammen.
Hjernen er fantastisk, men mennesket er ingen harddisk. Hvis vi begrenser læring til kun overføring av teoretisk kunnskap, mister vi det som læres best med hendene og hjertet.
Skal undervisningen speile en stadig raskere samfunnsutvikling? Eller bør den i større grad speile mennesket som skal lære seg å stå trygt i den?
Siden steinerskolen ble etablert for 100 år siden har mye forandret seg. Barns grunnleggende behov har ikke det. De trenger fremdeles tid til å utvikle det som ikke så lett kan måles: trygghet, mestringsfølelse og sosiale ferdigheter.
Når barn blir sett og får lyst til å lære, er det ikke grenser for hvor stor kunnskapen kan bli.

I en verden som stadig endrer seg,
er styrke å stå trygt i seg selv.
I steinerskolens 100 år lange historie har vi sett at verden endrer seg raskt. Vi har også sett at menneskets grunnleggende behov ikke gjør det. Tid til å forstå seg selv, sine evner og egenskaper er viktigere enn noen gang i barne-og ungdomsårene.
Gjennom lek utvikler førsteklassinger språk, relasjoner og forståelse av sine nære omgivelser. I ungdomstiden vokser behovet for å løfte blikket og finne sin plass i verden: Hvem er jeg? Hva kan jeg bidra med i et fellesskap?
Å bli bevisst sine egne ferdigheter gir trygghet og selvstendighet. Når kunnskap ikke bare forstås med tanken, men også erfares i praksis, blir den mer levende og anvendbar. På steinerskolen tror vi på læring som inkluderer hendene og hjertet.
Med tro på egen verdi og egne evner, kan hver enkelt ta større ansvar for seg selv og samfunnet rundt. Da kan vi møte verden med trygghet og selvstendig dømmekraft, uansett hvordan den endrer seg.

I en verden der alt går fortere,
må vi sørge for at barndommen ikke gjør det.
Barn har sitt eget tempo, og det med god grunn. Gjennom lek og bevegelse lærer de yngste elevene om livet slik det er naturlig for dem. Barndommen er ikke bare en forberedelse til voksenlivet, den er viktig i seg selv.
I møte med skolen trenger førsteklassinger verken prestasjonskrav eller å bli målt opp mot hverandre faglig. De trenger tid til å bli kjent med verden, sammen med andre, og bli trygge på seg selv. De trenger tid til å være barn.
Vi voksne er ofte så travle og utålmodige etter resultater. Men hva er det vi skynder oss til? Når barn må lære raskere og tidligere, lærer mange isteden at de ikke er gode nok.
Riktig bruk av tid er ikke å få alt til å gå raskere. En tapt barndom kan ikke erstattes senere. Skolen må være et sted som tar vare på barnas naturlige nysgjerrighet, lærelyst og livsglede. Et sted der de får oppleve mestring og gleder seg til å komme tilbake neste dag.
På steinerskolen tror vi det er en tid for alt, spesielt barndom. Barn lærer best i takt med sin egen utvikling.
Det har vi trodd på i 100 år. Og hvis ikke Dovre faller, kommer vi til å tro på det i 100 år til.